Kryssord i sofakroken

Kryssord i sofakroken - en liten anekdote om kryssordløsingens fortredeligheter og fornøyelser:

Det er ikke til å underslå - min kone er hekta på kryssord. Hver kveld etter Dagsrevyen, når ungene er i seng, inntar hun sofakroken bevæpnet med blyant og kryssordhefter. Ordbøker i alskens utgaver har hun også. Og nåde den som rydder vekk de bøkene når hun har sin daglige høytidsstund.
"Jeg får fin hjernetrim av å løse kryssord", sier hun titt og ofte. En kveld hun satt og saumfor rettskrivningsordbøker, fremmedordbøker, et 12-binds leksikon og en bunke kryssordbøker tunge som bly, kommenterte jeg tørt: "Det er ikke bare de små grå som får trim. Armmusklene får jo like mye mosjon som om du skulle pumpet jern på helsestudio."
En gang i mellom er visst ikke disse bøkene noe tess. Da sukker og stønner hun, mens hun mumlende forkynner at det er noe galt i oppgaven.
Feil er det derimot sjelden, og som regel får hun de riktige ordene på plass. Men det hender hun står skikkelig fast, og i nødsfall må hun ty til siste utvei - meg.
"Kjære", sier hun sukkersøtt. "Kan ikke du hjelpe meg litt? Her er et nøkkelord jeg ikke finner ut av: LIGGER MAN I. Løsningen er på 10 bokstaver - hva kan det være?"
Kryssord er ikke min greie, men i slike stunder hender det jeg glimrer til. "Hva med GJESTESENG?",  foreslår jeg mens lysten på å innta horisontalen tennes med et påfølgende gjesp.
"Nei, de to siste bokstavene er -EN", sier hun skuffet. Jeg får et innfall: "Hva med KORRIDOREN? Ifølge avisene er visst det den plassen de fleste sykehuspasientene blir tildelt."
Intet svar. Min kone har humoristisk sans, men ikke i sådanne øyeblikk. Tilløp til spøk når hun er i en kritisk fase som denne, blir kaldt avvist.
Noen minutter går, og jeg zapper mellom TV-kanalene mens min bedre halvdel kommer med noen gloser som åpenbart ikke er ment å skulle skrives inn i kryssordrutene,
"Du, nå har jeg kommet litt lenger. Den femte bokstaven er E. Kan du ikke hjelpe meg litt, da?", utbryter hun med en anelse fortvilelse i stemmen.
Jeg tenker meg om, og lurer på hvor jeg kunne finne på å legge meg ned. I mitt stille sinn ser jeg for meg en deilig sommerdag i ferien, og utbryter: "HENGEKØYEN!".
Husets herskerinne teller bokstaver og mumler for seg selv - og ser skuffet på meg: "Nei, det går ikke det heller. Den andre bokstaven tror jeg må bli R." Hun legger fra seg oppgaven og lar øynene feste seg på fjernsynsapparatet, mens et oppgitt uttrykk tyder på å at hjernegymnastikken har tatt friminutt.
Etter en stund kommer kveldsnyhetene, og i stillhet følger vi med på hva som har skjedd i inn- og utland. Det er stridigheter både her og der, og vi blir servert en reportasje som melder om uroligheter i Nord-Irland. Reportasjen ledsages av et kart som viser De britiske øyer. Jeg følger halvveis med. Med ett utbryter min kone: "Hei, se der, der er svaret, jo!"
Jeg sitter som et spørsmålstegn mens min kone river til seg kryssordbladet og skriver som en gal. Jeg skjønner at hun fant svaret på LIGGER MAN I, men for øvrig er jeg mildt sagt forvirret. Så vidt jeg kunne se, var det ingen seng eller køye som åpenbarte seg på TV-skjermen vår.
"Neimen, skjønner du det ikke da, lille kosegubben min. Idet jeg så kartet på TV, falt alt på plass. Løsningen var jo IRSKESJØEN!"